Hvem får opptjeningen, og bør den overføres?
Omsorgsopptjeningen går som hovedregel til den som mottar barnetrygden. Foreldre kan i visse tilfeller overføre opptjeningen mellom seg dersom det er gunstig.
Det er likevel ikke slik at overføring alltid lønner seg. Den har størst praktisk betydning når mottakeren ellers har opptjening under nivået på 4,5 G. NAV anbefaler at foreldrene undersøker hva som er mest fordelaktig for deres framtidige pensjon.
Ved delt omsorg der begge mottar barnetrygd, får ingen opptjeningen automatisk. Da må det søkes. Dersom NAV ikke har mottatt søknad fra noen av foreldrene innen ett år etter utgangen av omsorgsåret, opplyser etaten at opptjeningen blir gitt til den med lavest opptjening.
Foreldre til barn med ekstra omsorgsbehov kan ha flere rettigheter
Omsorgsopptjening kan også være aktuelt etter småbarnsårene. Foreldre til barn mellom 6 og 18 år som trenger langvarig privat pleie og tilsyn på grunn av sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse, kan ha rett til opptjening.
Når barnet har hjelpestønad sats 3 eller 4 i minst seks måneder i kalenderåret, blir opptjeningen normalt gitt automatisk til den som mottar barnetrygden. Dersom barnet ikke har slik hjelpestønad, kan forelderen likevel søke når omsorgsbehovet oppfyller vilkårene.
I familier der omsorgsbelastningen er så stor at begge foreldrene hver for seg oppfyller kravene, eller der flere barn har omfattende omsorgsbehov, kan begge i enkelte tilfeller få omsorgsopptjening. NAV vurderer slike saker individuelt.
Dette er viktig kunnskap fordi familier med ekstra omsorgsoppgaver ofte må redusere arbeidstiden over lengre tid. Retten må likevel vurderes konkret, og automatisk registrering gjelder ikke i alle situasjoner.
Deltid er ikke bare et privat familievalg
Når barnehagens åpningstider, arbeidstidsordninger eller manglende avlastning ikke passer med familiens behov, kan deltid framstå som den eneste realistiske løsningen. Det gjør ikke konsekvensene til et rent privat ansvar.
Arbeidsmiljøloven slår fast at arbeidstakere som hovedregel skal ansettes på heltid. Deltidsansatte kan ha fortrinnsrett til utvidet stilling framfor at arbeidsgiveren foretar en ny ansettelse eller innleie. Retten forutsetter blant annet at arbeidstakeren er kvalifisert og at utvidelsen ikke medfører vesentlige ulemper for virksomheten.
En deltidsansatt som jevnlig har arbeidet utover avtalt arbeidstid de siste tolv månedene, kan også ha rett til en stillingsprosent som tilsvarer faktisk arbeidstid. Unntaket er blant annet når arbeidsgiveren kan dokumentere at behovet for merarbeidet ikke lenger finnes.
For den som ønsker større stilling, kan timelister, vaktplaner og lønnsslipper derfor være viktig dokumentasjon. Tillitsvalgt eller fagforening kan hjelpe med å vurdere et krav.
Gjør pensjonskonsekvensen synlig i familieøkonomien
Når deltid brukes for å løse familiens felles omsorgsbehov, bør kostnaden også behandles som et felles økonomisk spørsmål. Det holder ikke å sammenligne nettolønnen denne måneden.
En reell vurdering bør også omfatte forventet lønnsutvikling, tjenestepensjon, AFP-vilkår og muligheten til å gå tilbake til heltid. Dersom én partner får mer kapasitet til overtidsarbeid, karriereutvikling eller lederansvar fordi den andre reduserer stillingen, er også dette en del av regnestykket.
Par kan vurdere å kompensere skjevheten gjennom sparing i navnet til den som går ned i stilling. Men sparing bør ikke presenteres som en standardløsning som passer alle. Familien må ha økonomisk rom, og eierskap, risiko, kostnader og konsekvenser ved et samlivsbrudd må være tydelige. Ved større beløp eller kompliserte eierforhold kan juridisk eller uavhengig økonomisk rådgivning være fornuftig.
Dette bør du sjekke nå
- Logg inn hos NAV. Kontroller hvilke år du har fått omsorgsopptjening, og om opplysningene stemmer.
- Se hele pensjonsbildet. Bruk NAVs pensjonskalkulator og Norsk Pensjon for å se folketrygd, tjenestepensjon og registrerte avtaler samlet.
- Sammenlign flere arbeidstider. Se hva fortsatt deltid, økt stilling og heltid kan bety. Husk at beregningene er prognoser.
- Kontroller hvem som får barnetrygden. Det påvirker hvem som normalt får omsorgsopptjeningen automatisk.
- Undersøk overføring. Spør NAV dersom det er uklart hvilken forelder som har nytte av opptjeningen.
- Søk ved delt omsorg eller særskilt omsorgsbehov. Ikke legg til grunn at registreringen skjer automatisk i alle familier.
- Les pensjonsvilkårene på jobben. Spør arbeidsgiver eller pensjonsleverandør hvordan redusert stilling påvirker tjenestepensjon og eventuelt AFP.
- Dokumenter merarbeid. Har du jevnlig arbeidet mer enn stillingsprosenten din, bør du ta vare på vaktplaner, timelister og lønnsslipper.
- Sett en dato for ny vurdering. En midlertidig løsning kan ellers bli varig uten at familien tar en ny økonomisk beslutning.
- Fordel den langsiktige kostnaden. Dersom deltiden løser et felles omsorgsbehov, bør også den økonomiske belastningen diskuteres og fordeles.
Omsorgsopptjening er en viktig anerkjennelse av ulønnet omsorgsarbeid. Men ordningen fjerner ikke hele risikoen ved redusert arbeidstid. Den viktigste forskjellen kan derfor være å oppdage konsekvensene mens det fortsatt er mulig å endre kurs.
Regler, grunnbeløp og pensjonsordninger kan endres. Kontroller opplysningene hos NAV, pensjonsleverandøren og arbeidsgiveren før du tar beslutninger.
