Det tredje skiftet synes ikke på kjøkkenbenken – men forskningen viser hvem som bærer det

Hvem husker at barnet trenger nye støvler, bestiller tannlegetimen, følger med på skolemeldingene og oppdager at kjøleskapet må fylles før noen andre rekker å tenke på det? Norske tidsbrukstall viser fortsatt tydelige kjønnsforskjeller i arbeidet hjemme. Samtidig peker nyere forskning på at selve planleggingen og overvåkingen av familielivet kan være en egen belastning – og at den ofte faller på kvinner.

Arbeidet som er vanskelig å telle

Husarbeid er relativt enkelt å få øye på. Noen vasker gulvet, lager middag eller henter i barnehagen.

Det tredje skiftet er vanskeligere å se.

I forskningen brukes blant annet begrepet cognitive household labor – kognitivt husholdsarbeid – om arbeidet med å forutse behov, finne løsninger, ta beslutninger og følge med på om oppgavene faktisk blir gjennomført. Sosiologen Allison Daminger beskrev disse fire delene etter intervjuer med 35 par.

Det kan være forskjellen mellom å kjøre barnet til bursdagen og å være personen som først husket bursdagen, svarte på invitasjonen, fant ut hva barnet ønsket seg, kjøpte gaven og sørget for at barnet var klart til riktig tidspunkt.

Begge har bidratt. Men bare den ene kan ha hatt ansvaret liggende i hodet i flere dager.

Det er dette som gjør mental load vanskelig å måle med en vanlig liste over husarbeid.

Norske kvinner gjør fortsatt mer hjemme

Norge har kommet langt siden 1970-tallet. SSBs tidsbruksundersøkelse viser at kvinner i 1971 brukte i gjennomsnitt 4 timer og 14 minutter om dagen på husarbeid. I 2022 var tallet redusert til 1 time og 23 minutter.

Forskjellene er likevel ikke borte.

Når SSB ser bredere på husholdsarbeid – blant annet husarbeid, omsorg og innkjøp – brukte kvinner i 2022 i gjennomsnitt 3 timer og 18 minutter per dag. Menn brukte 2 timer og 36 minutter.

Forskjellene blir særlig interessante når barn kommer inn i bildet.

Blant par med barn brukte kvinner i gjennomsnitt 1 time og 44 minutter om dagen på husarbeid, mot 1 time og 6 minutter for menn. Når SSB legger sammen hus- og vedlikeholdsarbeid, kjøp av varer og tjenester og annet husholdsarbeid, brukte kvinner i par med barn 41 minutter mer enn menn per gjennomsnittsdag.

Småbarnsperioden skiller seg spesielt ut. I par med barn under syv år bruker kvinner nesten én time mer enn menn på omsorgsoppgaver en gjennomsnittsdag, ifølge SSB.

På vanlige arbeidsdager bruker småbarnsmødre også mer tid enn fedre både på direkte omsorg og hus- og vedlikeholdsarbeid.

Dette er arbeid som lar seg registrere i en tidsdagbok.

Men hva med alt man tenker på samtidig?

Nyere forskning finner en enda større forskjell i det usynlige arbeidet

En studie publisert i Archives of Women’s Mental Health undersøkte både den fysiske utførelsen og planleggingen av 30 forskjellige oppgaver i hjemmet blant 322 mødre med små barn.

Mødrene rapporterte at de gjorde mer enn partnerne sine på 28 av de 30 områdene som ble undersøkt. Forskjellen var særlig tydelig for det kognitive arbeidet – altså planleggingen, organiseringen og overvåkingen bak oppgavene.

Forskerne fant også sammenhenger mellom en skjev fordeling av dette kognitive arbeidet og blant annet stress, utbrenthet, depressive symptomer, generell psykisk helse og kvaliteten på parforholdet.

Det er viktig å være presis her: Studien viser sammenhenger, ikke at mental load alene forårsaker depresjon eller utbrenthet. Undersøkelsen bygger dessuten på mødrenes egen rapportering og et relativt begrenset amerikansk utvalg. Resultatene kan derfor ikke uten videre overføres direkte til alle norske familier.

Men funnene støttes av annen forskning.

En amerikansk studie fra 2025 med 2.133 foreldre i heterofile par fant at mødrene rapporterte hovedansvar for betydelig flere mentale oppgaver enn fedrene. Forskerne fant også noe interessant: Kvinners yrkesaktivitet og inntekt hang sammen med mindre fysisk arbeid hjemme, men ikke med tilsvarende reduksjon i antallet mentale oppgaver de hadde ansvar for.

Forskerne beskriver dette som en form for «kognitiv klebrighet»: Når ansvaret først har festet seg til én person, kan det være vanskeligere å omfordele enn selve utførelsen av oppgavene.

Det betyr at en familie kan ha blitt ganske likestilt i spørsmålet om hvem som gjør ting, samtidig som ansvaret for å vite hva som må gjøres fortsatt er skjevt fordelt.

Det stopper ikke nødvendigvis når arbeidsdagen begynner

Det tredje skiftet er derfor også et arbeidslivsspørsmål.

En studie publisert i 2025 undersøkte sammenhengen mellom kognitivt husholdsarbeid og arbeidsrelaterte konsekvenser. Forskerne fant at kvinnene rapporterte en uforholdsmessig stor del av det kognitive arbeidet hjemme. Dette hang sammen med større emosjonell utmattelse, som igjen var relatert til lavere karrieremessig motstandskraft og sterkere ønske om å slutte i jobben.

For mødrene i studien var imidlertid et uforholdsmessig ansvar for selve barneomsorgen særlig viktig for de arbeidsrelaterte resultatene.

Studien ble gjennomført under den tidlige delen av koronapandemien og kan derfor ikke behandles som et direkte bilde av dagens norske arbeidsliv. Likevel illustrerer den hvorfor diskusjonen om likestilling på jobb ikke nødvendigvis kan stoppe ved kontordøren.

SSBs norske tall viser samtidig at arbeidstid fortsatt fordeler seg ulikt. Blant personer i parforhold med barn under 18 år arbeidet 79 prosent av kvinnene heltid i 2024, mot 95 prosent av mennene. 21 prosent av kvinnene arbeidet deltid, mot 5 prosent av mennene.

Det betyr ikke at mer arbeid hjemme nødvendigvis er årsaken til at en bestemt kvinne arbeider deltid. Arbeidstid påvirkes av blant annet yrke, helse, egne valg, arbeidsmarked og familiens situasjon. Statistikken dokumenterer en kjønnsforskjell, men forklarer ikke alene hvorfor den oppstår.

«Bare si hva jeg skal gjøre» løser ikke hele problemet

Når arbeidsdelingen hjemme diskuteres, kan løsningen virke enkel: Partneren må gjøre mer.

Men dersom én person fortsatt må oppdage behovet, formulere oppgaven og delegere den, har ikke ansvaret nødvendigvis blitt delt.

Det kan derfor være mer nyttig å fordele ansvarsområder enn enkeltoppgaver.

Ikke: «Kan du kjøpe vinterdress?»

Men: «Du har ansvar for barnets yttertøy.»

Da følger hele kjeden med: oppdage at dressen er blitt for liten, finne riktig størrelse, kjøpe den og sørge for at barnet faktisk har det som trengs når vinteren kommer.

Det samme kan gjøres med eksempelvis fritidsaktiviteter, skoleoppfølging, matplanlegging, familiens avtaler eller helseoppfølging.

Målet er ikke nødvendigvis at hvert eneste gjøremål skal deles 50/50. Familier har forskjellige arbeidstider, helse, økonomi, interesser og livssituasjoner.

Det avgjørende spørsmålet er snarere om begge vet hva familien trenger, og om ansvaret oppleves som rimelig.

Likestilling handler også om hvem som får ha hodet fri

Norske menn gjør langt mer arbeid hjemme enn tidligere generasjoner gjorde, og forskjellene i husarbeid er dramatisk redusert over de siste femti årene. Det er en viktig del av bildet.

Men forskning på mental load peker på en blindflekk i måten vi vanligvis måler likestilling på.

To mennesker kan bruke ganske lik tid på synlige oppgaver, samtidig som den ene fortsatt fungerer som familiens prosjektleder.

Hvis vi vil forstå hvorfor noen kvinner opplever at arbeidsdagen aldri helt tar slutt, holder det derfor ikke alltid å spørre:

Hvem gjorde mest i dag?

Vi må også spørre:

Hvem måtte huske at det skulle gjøres?

---

Kilder

Statistisk sentralbyrå (SSB): Tidsbruksundersøkelsen – offisiell norsk statistikk om blant annet inntektsarbeid, husholdsarbeid og fritid.
SSB – Tidsbruksundersøkelsen

SSB: «Vi bruker stadig mindre tid på husarbeid», publisert 5. september 2024.
Les artikkelen hos SSB

SSB: «Hvordan bruker småbarnsforeldre døgnet?» – analyse av Tidsbruksundersøkelsen 2022.
Les analysen hos SSB

SSB: «Fremdeles kjønnsforskjeller i tidsbruken til kvinner og menn i par» – analyse av Tidsbruksundersøkelsen 2022.
Les analysen hos SSB

SSB: «Foreldre har høg sysselsetting» – tall for heltid og deltid etter kjønn og husholdstype i 2024.
Les artikkelen hos SSB

Daminger, A. (2019): «The Cognitive Dimension of Household Labor», American Sociological Review. Kvalitativ studie som beskriver kognitivt husholdsarbeid som å forutse behov, identifisere alternativer, ta beslutninger og følge opp.
Studien hos SAGE Journals

Aviv, E. mfl. (2024): «Cognitive household labor: gender disparities and consequences for maternal mental health and wellbeing», Archives of Women’s Mental Health. Studie av 322 mødre med små barn.
Les studien via PubMed Central

Catalano Weeks, A., Kowalewska, H. & Ruppanner, L. (2025): «Take a Load Off? Not for Mothers: Gender, Cognitive Labor, and the Limits of Time and Money». Studie basert på 2.133 foreldre i heterofile par i USA.
Studien hos SAGE Journals

Krstić, A. mfl. (2025): «Taking on the Invisible Third Shift: The Unequal Division of Cognitive Labor and Women’s Work Outcomes», Psychology of Women Quarterly. Studie av kognitivt arbeid, emosjonell utmattelse og arbeidsrelaterte utfall.
Studien hos SAGE Journals