|

Siste helg med Kai Fjell: Kvinnene, krigen og troen på det gode

Søndag 1. november er siste mulighet til å oppleve utstillingen Kai Fjell: Det gode seirer på Henie Onstad Kunstsenter. Vi har besøkt utstillingen, som viser langt mer enn de velkjente kvinnefigurene og mor-og-barn-motivene. Her møter vi også en kunstner som var opptatt av kvinners rettigheter, mennesker på flukt og et samfunn preget av uro.

Kai Fjell (1907–1989) er blant Norges mest folkekjære kunstnere. Mange kjenner de drømmende kvinnefigurene, de sterke fargene og bildene som kan oppleves både vakre og gåtefulle. Men utstillingen på Høvikodden viser hvordan kunstnerskapet utviklet seg gjennom flere tiår – fra mørke, samfunnsengasjerte arbeider på 1930-tallet til det mer fargerike og dekorative uttrykket han senere ble særlig kjent for.

Fra gårdsliv til kunstnerisk gjennombrudd

Fjell vokste opp på landsbygda, tett på naturen, jordbruket og dyrene. Han viste tidlig talent for tegning og fikk etter hvert undervisning hos blant andre Carl von Hanno og Axel Revold. En utstilling med nyere tysk kunst i 1932 ble viktig for retningen han tok: Han ønsket å finne sitt eget uttrykk og arbeide mer på egne premisser.

Han debuterte i Oslo Kunstforening i 1932 og fikk sitt store gjennombrudd med en utstilling i Kunstnernes Hus i 1937. Underveis hentet han inspirasjon både fra europeisk modernisme, ekspresjonisme og surrealisme og fra norsk folkekunst.

Kvinners liv – og spørsmål som fortsatt angår oss

For PWR Network er det spesielt interessant å se de tidlige arbeidene hans. Fjell var ikke partipolitisk aktiv, men stilte ut sammen med samfunnsengasjerte kunstnere. Maleriene Kloke koner (1935) og Barnemordersken (1936) tok opp spørsmål om abort og kvinners rettigheter.

Kvinnen står sentralt gjennom store deler av Fjells kunstnerskap, ofte som mor, omsorgsperson eller symbolsk skikkelse. I de tidlige arbeidene møter vi imidlertid også mer urovekkende og sosiale motiver. Utstillingen minner oss om at den tilsynelatende tidløse skjønnheten i bildene ikke forteller hele historien. Bak fargene og figurene finnes også spørsmål om livsvilkår, makt og menneskelig sårbarhet.

Kunst i en urolig tid

Fjell malte flere ganger mennesker på flukt. I Flyktningene fra 1939 trer enkeltmenneskene frem, samtidig som de gammeldagse klærne gjør motivet mindre bundet til én bestemt krig. Temaet er dessverre fortsatt aktuelt.

Flyktningene (1939), Kai Fjell.

Under andre verdenskrig fortsatte Fjell å arbeide, til tross for knapphet på materialer og begrensede muligheter for å stille ut. I 1942 ble flere av verkene hans vist i Nasjonalgalleriets utstilling Kunst og ukunst, hvor nazistene forsøkte å latterliggjøre moderne kunst som «degenerert». Fjell stilte deretter ikke ut igjen før okkupasjonen var over.

Det er noe tankevekkende ved at kunstneren, midt i krig og usikkerhet, også skapte bilder fulle av fred, harmoni og håp. Tittelen Det gode seirer kan leses i lys av denne spenningen mellom mørke og lys.

Et hjem som ble et kunstverk

En av de mest sjarmerende sidene ved utstillingen er innblikket i kunstnerhjemmet på Lysaker. Fjell var fascinert av rosemaling, treskjæring, håndverk og gamle bondemøbler. Han dekorerte ikke bare lerreter, men også møbler, keramikk, vegger, gulv og tak.

På utstillingen kan man blant annet se et antikt skap fra Østerdalen som han dekorerte i 1939, og keramikk han arbeidet med. En brodert pute, laget av Ingeborg Fjell etter hans tegning, viser også hvordan kunsten fant veien inn i familiens hverdagsliv.

Fjell arbeidet dessuten med scenografi og kostymer. Mellom 1950 og 1961 tegnet han scenografi til sju oppsetninger ved Nationaltheatret. Han bidro også til store utsmykningsprosjekter i Regjeringskvartalet, Bakkehaugen kirke og på Fornebu flyplass. Utstillingen viser dermed en langt mer allsidig kunstner enn mange kanskje forbinder med de kjente maleriene.

Mer å oppleve på Henie Onstad

Et besøk på Henie Onstad handler ikke bare om Kai Fjell. Kunstsenteret byr også på uttrykk som står i sterk kontrast til hans folkekunstinspirerte malerier.

I Ombres utforsker Lap-See Lam migrasjon, familiehistorie og kulturarv gjennom blant annet video, skulptur og tradisjonelle fortellerformer som kantonesisk opera og skyggespill. I utstillingen om Kurt Schwitters møter vi en kunstner som selv flyktet fra nazismen, og som gjorde papirbiter, hverdagsgjenstander og andre tilsynelatende ubetydelige materialer til kunst. Fluxus-materialet viser på sin side hvordan kunst kan utfordre vante forestillinger om hva et kunstverk skal være.

Og ikke minst kan man oppleve den japanske kunstneren Yayoi Kusamas Hymn of Life. Det fargerike speilrommet, med lysende lanterner og speil på vegger og gulv, gir en nesten uendelig romfølelse. Installasjonen ble opprinnelig laget til Kusamas store utstilling på Henie Onstad i 2016 og finnes fortsatt på kunstsenteret. For både barn og voksne kan dette være en opplevelse som blir sittende igjen lenge etter besøket.

Også ute i området møter man kunst, blant annet en oppsiktsvekkende stor bananskulptur. Samlet gjør det Henie Onstad til et sted hvor det er lett å bruke flere timer på både kunst og omgivelser.

Ski Kunstforening har et originalverk av Kai Fjell til salgs

For dem som er særlig interessert i Kai Fjells kunst, kan vi også fortelle at Ski Kunstforening har et stort, originalt Kai Fjell-bilde i svært god stand til salgs. Interesserte kan ta kontakt med Ski Kunstforening for mer informasjon om verket og salget.

Siste sjanse denne helgen

Kai Fjell: Det gode seirer har vært vist på Henie Onstad siden 2. mai, og søndag 1. november 2026 er siste utstillingsdag. Kunstsenteret ligger på Høvikodden i Bærum, og søndagens ordinære åpningstid er klokken 11–17.

Mer informasjon om kunstsenteret finner du på Henie Onstads nettsider.

Similar Posts